Hva får elevene?

Den mest vanlige skolefrukten er eple. I tillegg vil det deles ut andre frukter/grønnsaker i løpet av én uke. Det vil kunne være banan, pære, gulrot, kiwi, appelsin, klementin, nektarin eller fersken.

 

Utvalget vil variere ut i fra sesong og lokale forhold. Noen skoler (ca. 20 % - undersøkelse vår 2009) har valgt å reservere seg mot én eller flere frukttyper av ulike grunner.

Skoler med foreldrebetalt ordning blir subsidiert av myndighetene med kroner 1,- per frukt/grønt, og de foresatte betaler kroner 2,50 per enhet. Skolen setter opp de dagene det skal deles ut frukt, og foresatte betaler kun for de dagene eleven mottar frukt.

Varene som leveres i Skolefrukt skal til enhver tid og uavhengig av sesong være førsteklasses. I en undersøkelse våren 2009 svarte 87 % av skolene at Skolefrukten var svært eller ganske bra når den ankommer skolen.

 

Her får du et innblikk i historien til noen av fruktene:

Appelsin

Kommer opprinnelig fra Kina. Til Europa kom den først som prydplante omkring 1550, men det var først rundt 1790 at dyrkingen av appelsiner i større mengder startet i Spania. Ca. 80 år senere startet dyrkingen også i Italia. Appelsinskallet kan variere i tykkelse fra sort til sort. Noen appelsinsorter er steinfrie, mens andre har stein (appelsinkjerner). Det finnes to hovedtyper – blond appelsin med gult fruktkjøtt og blodappelsin med rødgult fruktkjøtt.

 

Eple

Eplet er en svært gammel kulturvekst. Historien om Adam og Eva er velkjent. Det er imidlertid tvilsomt om det var et eple Adam fikk. Spiseeplet slik vi kjenner, eksisterte nemlig ikke da historien oppstå. Trolig var det et granateple Adam fikk av Eva.

 

Pære

Pæretreet vokser vilt i Sør-Europa og i Vest-Asia. Helt fra år 300 f. Kr. vet en at det har vært drevet produksjon av pærer. I Norge er det mest på Vestlandet (Hardanger og Sogn) at det dyrkes pærer. Pærer med rett modningsgrad er myke og saftige. Modne pærer har dårlig holdbarhet, og derfor selges pærer, spesielt norske, gjerne umodne og harde. Umodne pærer modnes raskt i romtemperatur. Tiden kan variere fra 2 til 6 dager.

 

Gulrot

Gulroten kommer fra Europa og Vest-Asia, der den var viltvoksende. Til Norge kom den på 1500-tallet. Gulroten er gulorange på farge på grunn av det høye innholdet av karoten. Smaken er mild og søt. Den har en fast konsistens og er saftig i rå tilstand.

 

Kiwi

Kiwifrukten kommer fra Kina og kalles også for kinesisk stikkelsbær. Navnet har den fått etter nasjonalfuglen på New Zealand, der kiwi dyrkes mest. Kiwifrukten vokser på trær. Frukten er oval og ca. 5-6 cm. lang. Skallet er brunt og loddent, og skrelles bort før bruk. Fruktkjøttet er saftig, det har en sjøgrønn farge og en litt syrlig smak. Rundt den myke, lyse kjernen (stammen) ligger mange svarte frø som spises. Kiwi har lang holdbarhet.

 

Klementin

Klementin er egentlig en krysning mellom mandarin og pomerans. Den er mindre og søtere enn appelsin. Klementinen har en litt flattrykt form, og et tynt og noe porøst skall. Den er lett å skrelle.
Nektarin: Nektarinen kom fra Kina gjennom Iran til Middelhavslandene. Frukten har vært kjent i mer enn 2 000 år, og er en type fersken med glatt og rødflammet skall. Nektarin er vanligvis mindre enn fersken, og har gult fruktkjøtt som smaker sterkere og friskere enn fersken.

 

Banan

Bananen kommer opprinnelig fra den tropiske delen av Sørøst-Asia, men i dag dyrkes den i alle tropiske og subtropiske områder. Banan høstes i grønn, umoden tilstand, og fraktes til Europa på spesialbåter. Når den modnes i et bananmodneri, får den gult skall med brune prikker. Under modningsprosessen omdannes stivelsen til sukker, som gir bananen en fyldig og litt søt smak. Det fins mange varianter av banan i størrelse og farge, men i vår del av verden brukes nesten utelukkende vanlig "spisebanan". 

 

Skriv ut denne siden

del denne siden

FACEBOOK