Forskning på Skolefrukt i Norge: Effekter på kosthold, helse og læring

Fra 2007 til 2014 ble det gjennomført en nasjonal ordning med gratis frukt og grønnsaker til elever i ungdomsskolen og kombinerte skoler i Norge. Målet var å forbedre kostholdsvaner blant barn og unge, redusere sosiale helseforskjeller og på sikt påvirke helse og læring. Flere studier har evaluert effektene av denne ordningen, og denne artikkelen oppsummerer de viktigste funnene.

Økt fruktinntak og redusert forbruk av usunne snacks 

Et av de tydeligste funnene i forskningen er at gratis skolefrukt øker barns inntak av frukt. Forskning fra Bere et al. (2010) viste at elever som fikk gratis frukt, hadde et gjennomsnittlig inntak som var 0,44 porsjoner høyere per dag tre år etter intervensjonen, sammenlignet med kontrollgruppen. Øverby et al. (2012) og Øvrum & Bere (2014) bekreftet tilsvarende effekter i både intervensjonsstudier og tverrsnittsdata. Effekten er sterkere i gratisordninger enn i abonnementsbaserte ordninger betalt av foreldre.

I tillegg til økt inntak av frukt viser forskning at tiltaket også reduserer barnas forbruk av usunne snacks som brus, godteri og potetgull. En studie av Øverby et al. (2012) viste at barn på skoler med gratis skolefrukt hadde en signifikant større nedgang i hyppigheten av snacksforbruk sammenlignet med barn på skoler uten fruktprogram. 

Reduksjon i sosiale forskjeller i kosthold

En viktig gevinst ved den gratis ordningen er reduksjon i sosiale helseforskjeller. Barn av foreldre med lavere utdanning deltok i mindre grad i den betalte abonnementsordningen, men hadde like stor nytte av gratisordningen som andre elever. Det ble funnet størst reduksjon i usunt snacksforbruk blant barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Dette viser at universelle tiltak med lav terskel kan være særlig effektive for å nå utsatte grupper.

Positiv påvirkning på foreldres kosthold

Øvrum & Bere (2014) dokumenterte at ordningen også kunne påvirke foreldres spisevaner: Foreldre til barn som mottok gratis skolefrukt, rapporterte et høyere eget inntak av frukt – i snitt 0,19 porsjoner mer per dag, tilsvarende en økning på 12,5 %. Dette antyder en “smitteeffekt” fra barna til husholdningen som helhet.

Ingen dokumentert effekt på overvekt eller fedme

Funnene om vektutvikling er mer nyanserte. Allerede i 2010 konkluderte Bere et al. med at skolefrukt ikke hadde påvisbar effekt på overvekt. En senere og mye større studie av Øvrebø et al. (2022) bekreftet dette. I denne kvasi-eksperimentelle studien med over 11 000 barn fant man ingen signifikant endring i BMI, midjemål eller forekomst av overvekt og fedme etter 1–4 år med gratis skolefrukt, verken ved 8,5 eller 13 års alder.

Interessant nok fant forskerne at barn fra lavt utdannede hjem ikke fikk mer helsegevinst enn andre – og i noen tilfeller hadde gutter i denne gruppen til og med svak negativ utvikling. Dette tolkes trolig som tilfeldig eller påvirket av faktorer som ikke kan kontrolleres i slike naturlige eksperimenter.

Ingen effekt på læringsutbytte

En ny studie av Halkjelsvik & Bere (2023) undersøkte om skolefrukt hadde effekt på elevenes prestasjoner i nasjonale prøver. Resultatet var negativt: Ingen forbedringer i faglig prestasjon ble påvist, og det var en svak negativ tendens hos enkelte grupper. Dette antyder at skolebaserte ernæringstiltak alene ikke er nok til å styrke læringsresultater.